Oslo Kommune
Oslo fylke
Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA
25.
april til Frognerbekken Vi
var ca 10 deltagere som denne vakre vårdag møttes nederst
i Frognerbekkdalen ved Drammensveien rett Ø for
krysset med Madserud alle hvor gangveien opp dalen begynner.
Pga den tidlige våren var bjørkene allerede fine
og grønne. Dalen
er en i utgangspunktet gråor-heggeskog og edelløvskog
som er sterkt kulturpåvirket gjennom plener, delvis
parkmessig opparbeidelse, mange forvillede arter fra
omkringliggende haver og av at deler av dalen ble brukt
til den store utstillingen «Form og Flora» i 1967. Da ble
det anlagt en slags villhave med norske planter, og i tillegg
til en del prydbusker som rododendron og stauder som
skogskjegg, ble det også plantet en del ville planter som
har spredt seg og naturalisert seg siden. Dette gjør at
det for en del planters vedkommende er litt vanskelig å si
om enkelte arter er opprinnelig naturlig der, eller om de er
kommet inn med kulturen. De
vanligste edeløvtrærne som alm Ulmus glabra, ask
Fraxinus excelsior, spisslønn Acer platanoides og lind
Tilia cordata, forvillet platanlønn Acer pseudoplatanus og
hestekastanje Aesculus hippocastanum, og naturligvis gråor
Alnus incana og hegg Prunus padus dannet skogen,
selv om vi ikke så særlig på trærne denne vårdagen. Nesten
nederst var det overdådige blomstertepper i gult,
blått og rødt med mengder av gullstjerne Gagea lutea,
russeblåstjerne Orthocallis (Scilla) siberica og havelerkespore
Corydalis solida, og disse fulgte oss i varierende
mengdeforhold oppover. Også vårkål Ranunculus ficariavar
en del av dette selskapet, i begynnende blomstring,
mens nyresoleie R. auricomus bare var i knopp,
og heller ikke engkarse Cardamine pratensis var kommet
skikkelig i gang. Helt nederst fant vi også et par sterile
tuer av smågullstjerne Gagea minima. Omtrent der
bekken går i rør påtraff vi det første gjenstående arten
fra utstillingen, klatrehortensia Hydrangea petiolaris, og
litt ovenfor der bekken gjør en knekk flere spredte busker
med rododendron Rhododendron hybridum. I dette området
fant vi også litt sneklokke Galanthus nivalis og
snestjerne Scilla (Chionodoxa) sp. Omtrent fra der bekken
er lagt i rør og videre oppover er det massebestander av
skogsjegg Aruncus dioicus, nå som visne vinterstandere. På
tørrere skrenter vokste liljekonvallbestander Convallaria majalissom
vekslet med mer skyggefulle partier hvor
kranskonvall Polygonatum verticillatum og storkonvall P.
multiflorum var
iferd med å komme opp. Vi så også
spredte og unge firblad Paris quadrifolia, løkurt Alliaria
petiolata og
blad av storklokke Campanula latifolia og
nesleklokke C. trachelium. Alle disse er kravfulle muldjordsarter
og gråor-heggeskogsarter som er na- turlige
her og har overlevd i skogen og elvekanten langs denne
sterkt kulturpåvirkede bekken, men mer usikre er gulveis
Anemone ranunculoides, tannrot Dentaria bulbifera, myske
Galium odoratum og ramsløk Allium ursinum. Flere
steder er det store bestander av ramsløk som
virker helt naturlig her, men denne ble plantet på utstillingen,
og siden har den spredt seg grundig på egen hånd.
Nærmeste spontane lokalitet er imidlertid ikke lenger unna
enn i Isidalen. Det var litt uklart om en liten klon i skogbunnen
på ca 1 m2 av
myske og flere kloner gulveis og
litt tannrot har samme opprinnelse, men etter en senere prat
med Finn Wischmann har jeg bragt på det rene at også
disse ble plantet under utstillingen som eksempler på
norske villplanter. Vi så også unge blad av hhv. kjempeturt Cicerbita
macrophylla og
noe ormrot Bistorta major, og
de er klare haverømlinger. Et stykke oppover står også
igjen noen busker rododendron, snebær Symphoricarpus rivularisog
en vakker, ca tre m høy barlind Taxus
baccata,
også den kanskje engang plantet. Langs bekken
vokser karakterplanter som strutsevinge Matteuccia struthiopterissom
så vidt hadde begynt å rulle ut bladene,
mjødurt Filipendula ulmaria, skogstjerneblom Stellaria
nemorum,
litt maigull Chrysosplenium alternifolium i
blomst og flere tuer sneklokke. I
skråningen vest for stien dukker også litt vanlig lerkespore
Corydalis intermedia opp, mens havelerkesporen stort
sett slutter litt nedenfor, dog ikke lenger unna
enn at den har satt spor etter seg på den måten at det
sammen med lerkesporene også vokser et par flotte tuer
av hybriden mellom dem C. intermedia x solida. Litt
nedenfor bakkene opp til Frognerparken står også et
annet forvillet innslag, noen planter av bladlilje Hosta sp.
og i utkanten av Frognerparken mye smågullstjerne Gagea
minima i
lag med den vanlige. Vi
gikk og spiste kaker på et konditori før de mer utholdende
av deltagerne fortsatte vestover mot Skøyen hovedgård.
SV for denne så vi på vakkert blomstrende lodnefiol
Viola hirta i til dels store mengder, forvillet marsfiol
V. odorata og deres hybrid, som kan danne svære, riktblomstrende
kladeiser. Sørover mot Den engelske park
så vi noen små tuer bakkefiol V. collina, og på
en liten
høyde på V-siden av Prinsessealleen en matte som trolig
er hybriden mellom bakkefiol og marsfiol. Litt N for høyden
står en busk av koloradoedelgran Abies concolor. SØ
for dammen fant vi også noen planter snestjerne Chionodoxasp.
og en tue av hybriden mellom vanlig
lerkespore og havelerkespore, enda de nærmeste havelerkesporene
så vidt vi vet er de i Frognerbekkdalen. Vi
fikk også med oss en del krattfiol Viola mirabilis. Vi avsluttet
turen med å se på flere forekomster av lodnefiol N
for de relativt nye lavblokkene og rekkehusene N for Prinsessealleen
15 og nok en bestand av hybriden mellom lodnefiol
og marsfiol i samme område. Tore
Berg NORSK
BOTANISK FORENING Blyttia
63(2), 2005 91